star-header-small-book

Myter & legender

I millennier har De syv søstre, foreviget i den berømte stjernehopen Pleiadene, vært gjenstand for beundring og fascinasjon verden over. De har dukket opp i legender og myter i nesten alle kulturer gjennom historien. Fortellinger om De syv søstre er blitt overlevert via dikt, kunst, musikk og arkitektur av grekere, aboriginer, kinesere, amerikanske urinnvånere, egyptere, persere, indere og polynesiere, for å nevne noen.

Pleiadene er blant de første stjernene nevnt i litteraturen, og de dukker opp i kinesiske annaler fra omkring år 2350 f.Kr. De tidligste europeiske litterære referansene finner man i et dikt av Hesiod fra 1000 f.Kr. og i Homers Odysseen og Iliaden.

 

Menneskeheten har alltid rettet blikket mot Pleiadene og brukt dem som ledestjerner. Sjømenn har satt sin lit til dem for navigasjon, og bønder har sådd og høstet etter deres tidsanvisning – når stjernehopen forsvant fra himmelen om våren, anså Zuni-stammen i New Mexico tiden moden for å så. I andre kulturer trodde man stjernene befruktet jorden og var jordklodens syv mødre.

 

I romanserien De syv søstre er søstrenes historier hovedsakelig basert på gresk mytologi, men det finnes en rekke mytologier som omhandler dem:

 

Gresk mytologi

 

Pleiadene var syv søstre: Maia, Alcyone, Asterope, Celaeno, Taygete, Elektra og Merope. De var barn av Atlas, en titan beordret av guden Zevs til å holde jorden på sine skuldre, og Pleione, mytologiens beskytter av sjømenn.

 

Etter et tilfeldig møte ble Pleiadene og moren deres et evig og hvileløst bytte for jegeren Orion. For å beskytte dem mot hans stadige amorøse forfølgelse forvandlet Zevs søstrene til en flokk duer som han deretter festet på himmelhvelvingen. Zevs skal også ha fått barn med tre av søstrene.

 

De syv søstre er også kjent som «vannpiker» eller «isjomfruer», på grunn av deres relasjon til vann i alle mulige former: hav, regn, hagl, snø, is og frost. Greske legender refererer ofte til søstrene som «okeanider». Noen kilder vil også ha det til at navnet «Pleiadene» kommer av det urgamle greske ordet «plein», som betyr «å seile».

 

Maia – er den eldste av søstrene og kjent for sin usedvanlige skjønnhet i tillegg til sin tilbaketrukne tilværelse. På tross av sin skjønnhet skal hun ha vært en sky sylfide av en kvinne som trivdes best i eget selskap og levde i grotter. Navnet «Maia» betyr «mor» på latin og andre språk. Maia betyr også «pleie» og «Den store». Maia ble av romerne ansett som en vårgudinne, og derfor heter den femte måneden i året «mai». En gang i tiden skinte hennes stjerne klarere enn de andre, men nå er det den nest eldste søsteren Alcyone som skinner sterkest – hvilket påstås av noen å være et symbol på fortidig søskenrivalisering mellom de to søstrene.

 

Alcyone (Ally) – i gresk mytologi kjent som lederen blant søstrene. I Alcyones dager, da verden var fylt av glede, velstand og fred, voktet hun over Middelhavet og gjorde det trygt for sjømenn å seile. Alcyone var gift med Keyks, kongen av Thessalia. De var svært lykkelige sammen, helt til den dagen de forrådte Zevs og Hera ved å utgi seg for å være dem. I flammende sinne ventet Zevs til de to elskerne hadde gått hver sin vei før han lot en voldsom storm herje over havet og velte skipet til Keyks, som mistet livet i dypet.

 

Asterope (Star) – det greske navnet Asterope betyr «stjerne», og tradisjonelt sett er hun portrettert som en av de svakere blant søstrene, kanskje fordi denne stjernen er blant de to som skinner mattest. Hun skal ha fått sønnen Oenimaos med krigsguden Ares. Men noen versjoner av myten hevder at hun var gift med Oenimaos, som ble utnevnt til kongen av Pisa etter at deres fjerde barn var født.

 

Celaeno (CeCe) – ifølge en rekke kilder betyr Celaeno «melon» eller «kullsvart». Som Asterope, skinner Celaeno svakere enn de andre søstrene, visstnok fordi hun en gang ble rammet av lynet ved Theon den yngres hånd. Hun fikk imidlertid mange barn, blant annet med titanen Promethevs og havguden Poseidon.

Taygete (Tiggy) – i likhet med Maia satte Taygete pris på ensomheten og levde alene oppe i fjellene. Zevs skal ha hatt et godt øye til henne og forsøkt å forføre henne. Men før han fikk fatt i henne, løp hun inn i armene til Artemis, som forvandlet henne til en due slik at hun klarte å unnslippe klørne til Zevs. Herkules skal også ha forsøkt å kapre Taygete.

 

Electra – kjent som den tredje klareste stjernen. Hun fikk fire barn. Et av dem var Dardanos, som senere grunnla oldtidsbyen Troja. Noen kilder hevder at Electra er den «tapte Pleiaden», at hun forsvant i kjølvannet av Trojas fall og Dardanos’ død.

 

Merope (Den tapte søster) – mer kjent som den «tapte Pleiaden» enn Electra, ettersom hennes var den siste stjernen astronomene festet til stjernekartet og den svakeste stjernen i hopen, ikke synlig for det blotte øyet. Enkelte legender hevder at hun forsvant fordi hun skjulte sitt ansikt i skam over å ha giftet seg med en dødelig, kong Sisyfos. Andre mener hun skjulte det fordi ektemannen var en kriminell hvis straff var å rulle en tung stein opp et fjell, bare for å miste taket og måtte begynne på nytt når steinen hadde rullet ned igjen. Her finner man likheter mellom Sisyfos og Meropes far Atlas, som var tvunget til å bære vekten av verden på sine skuldre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Aboriginske legender

 

Aboriginske stammer fra Nordterritoriet i Australia kaller De syv søstre «Yunggarmurra-vannpikene». Søstrene anses å ha skjønnhet og kjærlighetens magi i sitt eie. Deres far, som kalles Dunia, ble straffet for incest ved å forvandles til en krokodille. Aboriginene tror også at stjernene er kledd i en kappe dekket av krystaller, noe som forklarer hvorfor de skinner så klart.

 

Amerikanske urinnvånere – Syvstjernepikene

 

I Wyoming i Nord-Amerika finner man Mateo Tipi – eller Devil’s Tower – en 263 meter høy steinformasjon.

Ifølge legenden var en stamme ved navn Kiowa på vei sørover for vinteren da de slo leir ved en elv i et område med mange bjørner. En dag lekte syv unge søstre ved elven da bjørner begynte å jage dem. De redselsslagne jentene hoppet opp på en stor stein og ba Den store ånden om å beskytte dem. Den store ånden hørte jentenes rop om hjelp og fikk steinen til å stige opp mot himmelen slik at bjørnene ikke klarte å nå dem. Men bjørnene fortsatte å klore på de loddrette steinveggene. Steinen, som fikk dype risp, vokste seg enda høyere, og de syv små jentene ble løftet helt opp til stjernene.

 

The Seven Sisters Mythology atlas myths

Monoindianerne trodde Pleiadene var en gruppe koner som var voldsomt glad i løk og ble kastet ut av sine sinte ektemenn. Da ektemennene ble ensomme og angret seg, forsøkte de å finne konene sine igjen, men til ingen nytte. De hadde blitt stjerner på himmelen.

 

For Blackfoot-stammene fra Alberta og Montana var stjernene kjent som De foreldreløse guttene (The Orphan Boys). Dette var farløse gutter som var blitt frosset ut av stammen, og reddet av ulver. Guttene levde ensomme liv på jorden, og i sin sorgtunghet ba de Den store ånden om å la dem leke sammen på himmelen. Til påminnelse om deres ondskap i sammenligning med dyrenes godhet, ble stammen hver natt plaget av ulende ulver som lengtet etter vennene de hadde mistet.

 

Legender i hinduismen

 

I India er Pleiadene kjent som Krittika, konene til de syv vise menn, kalt Saptarishi. De er også kjent som de seks mødrene til krigsguden Murugan, som skapte seks ansikter, ett for hver av dem.

 

Japans seks søstre

 

I den japanske kulturen går Pleiadene under navnet «Subaru» og er kjent for å bestå av syv stjerner. Subaru betyr også «å regjere» eller «samle» på japansk. Da bilprodusenten Subaru valgte navn, valgte de imidlertid kun å avbilde seks stjerner i logoen sin, visstnok fordi det kun er seks av stjernene som er synlige for det blotte øyet.

 

Armillarsfærer Søstrene og persongalleriet anagrammer og allusjoner sisters-x164 sphere-x164 De syv søstre i astronomien cluster-x164 Serien De syv søstre Hjem